Hva som inspirerte meg til å bli kunstner.

Da jeg var langtidssykemeldt, kom jeg tilfeldigvis over akrylmaling på YouTube. Mens jeg surfet rundt, dukket det opp videoer av en dansk kunstner som viste og forklarte hvordan man maler med akrylmaling. Interessen min ble umiddelbart vekket – jeg har alltid vært fascinert av det å skape noe med egne hender.

I en periode ble det en daglig rutine å følge med på de nyeste videoene hennes. Etter hvert begynte også andre kunstnere å dukke opp i YouTube-feeden min, og det trigget nysgjerrigheten min enda mer.

Det gikk ikke lang tid før jeg bestemte meg for å investere i litt kunstutstyr. Med kjøkkenbordet som arbeidsplass kastet jeg meg ut i det. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men jeg følte sterkt at dette appellerte til min kreative side. Det valget har jeg aldri angret på – akrylmaling har vært en stor berikelse i livet mitt.

Etter hvert ble jeg uføretrygdet på grunn av fibromyalgi og artrose. I denne utfordrende fasen har akrylmaling vært en uvurderlig støtte. Å male gir meg en dyp følelse av skaperglede.

Det fyller meg med ny energi, inspirasjon og kreativt påfyll. Gjennom kunsten får jeg uttrykt det som bor i meg – på en måte som ord aldri kan fange.

Det er en helt fantastisk opplevelse å påføre farger på et lerret uten å fokusere på resultatet – bare la kreativiteten flyte fritt og se hva som skjer. Det føles både avslappende og frigjørende.

I dag har jeg malt i over ni år. Jeg har lært underveis, gjennom prøving og feiling. Jeg regnes som autodidakt, altså selvlært, og det meste jeg kan har jeg utforsket og oppdaget på egen hånd.

Selv om jeg har plukket opp noen tips og triks fra andre kunstnere som generøst har delt litt her og der, er det min egen nysgjerrighet og kreativitet som har drevet læringsprosessen min.